Torsdag 22. september 2005 var vi fire stykker fra Nettverket på besøk i det nyåpnete Nasjonalbiblioteket på Drammensveien: Maja Løvland, Sverre Ingstad, Mona Wiig og Sigrid Skutvik.

Mange teatervitere er muligens ikke oppmerksom på hva som finnes i den gamle bygningen på Solli plass, derfor denne artikkelen.

La meg først få si at jeg er gammel vandrer i denne bygningen. Første gangen jeg var der, var høsten 1962, ettersom jeg den gang begynte på realskolen fem minutter unna, og hadde biblioteket som nærmiljø i de kommende fem år. I disse vel førti årene har det ikke vært mange forandringer, så det var hyggelig se en nyoppusset inngangshall. Opp den store trappa med fresker, blant annet av Per Krogh, kom vi til stedet der utlånet var før. Og inn til høyre, der utstillingene var før, var det kommet et åpent magasin, med nyere bøker, bøker utgitt fra 1989, og som er oppstilt etter Deweysystemet (det som Deichman har brukt i årevis). Her finnes også nyere teaterbøker (Dewey 792). Innerst inne er også bygd om, men fremdeles står det en masse gamle, tomme kartotekskuffer. Det var i disse jeg kikket, første gangen jeg var her. Det var ikke hovedkatalogen, den har ligget til venstre for det gamle utlånet, men alle bøkene som tilhørt Norsk musikksamling. Og jeg husker fremdeles de to første bøkene jeg lånte etter å ha kikket i disse skuffene. Men Norsk musikksamling flyttet i 1964 til Observatoriet, bak UB, og var der til Ibsensentret flyttet inn her, etter oppussing, høsten 2000. Jeg var med på den, og skrev ferdig hovedoppgaven min på et kontor der.

I fire år vandret jeg daglig i Nasjonalbibliotekets bygning, for UB og Ibsensentret, og ettersom jeg i to og et halvt år også hadde bokhenting for UB fram til denne boksamlingen ble flyttet til Blindern, og Nasjonalbiblioteket fikk bedre plass, kjente jeg de gamle magasinene, som ikke var åpne for publikum. De var meget nedslitte. Nå er to magasiner i høyden, slått sammen til ett. Samtidig er det bygd en bakbygning. Så skulle man tro at de ansatte har fått bedre plass? Å neida! Jeg må innrømme at jeg fikk sjokk da jeg leste en artikkel av professor Vigdis Ystad (leder for Henrik Ibsens skrifter) i Aftenposten 2. september 2005 (Nasjonens hukommelse blir fortrengt), hvor det går fram at den nye bygningen er leid bort! For at Staten skal tjene penger! (Å, den olja som må settes i utenlandske aksjer!) Joda, den skal visst en gang overleveres til NB, men det er nok lenge til det! Skammelig!

Omvisningen, som selvsagt ble foretatt av Trine Næss, den første i Norge som tok magistergraden i teatervitenskap (1970), som er leder for Teatersamlingen, som i sin tid ble opprettet av Øyvind Anker (1904-1989). Hun hadde plukket fram en del arkivalia fra teaterhistorien, som vi fikk se nærmere på i et møterom.

Som nevnt finnes de nyeste teaterbøkene i 4. etasje (dvs. opp trappene fra hovedinngangen). Et annet sted i bygningen finnes en større samling av eldre teaterlitteratur, som er til utlån, men iallfall ikke tidligere var åpent for publikum. Vi var ikke innom denne, så jeg vet ikke hvor den er nå, men det er iallfall minst 150 hyllemeter. Men de gamle arkivaliaene er selvsagt mest interessante. Disse er ikke direkte tilgjengelig for andre, og dette magasinet er nok ikke så interessant direkte heller, for det er nok bare standardbokser, så også NBs ansatte må gå via kartotek, som etter hvert er lagt på data, men ikke ut på internet dessverre. Men det kommer vel.

De eldste delene delene vi fikk se, var noen av originalprotokollene for det dramatiske selskab i Christiania, som ble stiftet i 1780. Gammel, gotisk skrift. Joda, interessant, men Roderick Rudler skrev sin magistergrad i litteratur om dette i 1957, og den er nok lettere tilgjengelig. Og både Rudler og Øyvind Anker har laget hver sin registrant over forestillingene 1789-1844.

Ellers fikk vi en liste over arkivene for teatre, og enkelte skuespillere. F.eks. finnes det meste av arkivet fra Christiania Theater, det tidligste fra Nationaltheatret, Folketeatret, Chat Noir etc. Og skuespillere, den siste er f.eks. Per Aabel, som hadde egne håndskrevne manus for alle rollene sine, med understrekning av betoning etc. Det var mange interessante arkivalia, som er tilgjengelig for alle som ønsker å granske gamle og nye dokumenter, bortsett fra at noe kan være klausulert, og at alt må granskes på Håndskriftsamlingens lesesal. Det er mye stoff i norsk teaterhistorie som kunne trenge gransking, og teaterviterne burde jo være de første til å granske dette.

Vi var som sagt bare fire denne gangen, men mange flere har sagt seg interessert i å bli med senere. Ta kontakt med Mariane C. Stensby. Ellers burde det bli slik at Trine har en orientering ved semesterstart, slik har det vært før, og Trine var villig til å stille opp for kommende teatervitere.

Men for all del: Besøk Nasjonalbiblioteket! Ikke bare Teatersamlingen. Nasjonalbiblioteket er til for hele det norske folk, og vel så det. Og husk at dette biblioteket skal ha alle trykte norske skrifter, og for øvrig mange originaldokumenter innen kunst og kultur, f.eks. brever og lignende. Det kan være noe nyttig for enhver som er interessert i å forske i den norske sjel.

Sverre Ingstad.